Logo

Bunad

Landsnemnda for bunadsspørsmål godkjente 6. november 1952 Meldalsbunaden som Kjellaug Tverdal hadde utarbeidet. Etter mange års arbeid og med god hjelp av medlemmer i Meldal Bondekvinnelag fikk fru Tverdal lønn for strevet. I godkjennelsesvedtaket står det blant annet: ” Snittet i bunaden er utmerket og kvaliteten i materialene førsteklasses.”

Bunaden er sannsynligvis bygget på festplaggskikker, da sliteklærne mest sannsynlig er borte. Stoffene i bunadene har stort sett vært av ull eller silke som de produserte selv i rene, sterke farger. Deler av bunaden ble laget av innført materiale, men satt sammen med egne, hjemmelagede produkter på en stilsikker og raffinert måte som vitner om sikker form- og farvesans.

Skrifter og muntlige overleveringer om draktskikker i Meldal og Rennebu fra midten av 1700-tallet, leder oss fram til bunaden vi har i dag: hvite linskjorter eller serker, utenpå serkene kulørte liv av vadmel eller damask med hekter eller snøring. Stakkene, gjerne flere, var ensfarget eller stripet.  Understakk, rød eller grønn, skonert opp på retten med ca. 2,5cm. kant som skulle vises under utenpåstakken.

Det praktfulle interiøret i Meldal kirke var inspirasjonskilde til "flitterstasen" på brudelivene. Motivene på belte og bord har alle kirkelige motiver: altertavla med livets tre, guds øye, duen, korset og englevinger.

"Flitterstasen"-sølvkniplingene, kom sjøveien fra Tyskland. De fins i flere deler av landet og oftest brukt på klær til kirkelige handlinger som på dåpsluer, brudedrakter og brudepikestas.

Det var forklær i mange varianter, silketørklær og luer likeens.Utenpåplagg var capet, senere ble det laget  jakke med rødt  for òg vide ermer som den er i dag.